onsdag 28. april 2010

Bryllup 17/4-10 til Frode og Janicke


Jeg og Kasandra reiste til Bergen rett etter skolen fredagen
Jeg hadde bestilt to rom på Hordaheimen, for helgen. Rebekka og Eivind skulle ha det ene rommet.
Fredag ettermiddag var vi å shoppet litt. Kasandra handlett seg 3 par sko og jeg ett par. Om kvelden var vi å spiste på Peppes. Så en tidlig kveld.
Lørdag formiddag kjørte jeg og Bård en tur til Åsane, skulle hente noen dekk, for Eivind. Vi kom kjørende inn i den ene tunnelen til Åsane. Plutelig skar en bil ut i det andre kjørefeltet, rett i tunnel veggen og ble kastet tilbake. Det var bare en bil mellom oss og ulykkesbilen. Vi stoppet bilen å løp ut for å hjelpe til. Ut av bilen kom en meget ruset man. Ikke var han skadet. Så vi bare gikk til bake i bilen for å kjøre videre ville ikke ha noe med den typen å gjøre. Hadde ikke mere en lukket dørene i bilen, før bak døren ble revet opp og inn kom mannen. KJØR MEG UT FRA TUNNELEN. sa han. Bilen hans sto mitt i veien og gikk. Vi bare kjørte ikke noe lurt å ta opp diskusjonen med en slik ruset/dopet person. Da vi var  kommet ut av tunnelen satt vi han av på busstoppet. Så ringte vi Politiet. De hadde fått meld. om bilen våres. De ble veldig glad da vi kunne beskrive han. De lurte på om han hadde truet oss. Ikke direkte, men han sa vi måtte kjøre. Vi ville ikke ta opp diskusjonen med han.Poletiet var helt enig i våres avgjørelse. Må si att jeg hadde litt urolig mage da han satt bak meg i bilen.

Lørdag Kl. 15.00 skulle vi være i kirken. Det var en veldig nervøs svoger som satt å ventet på sin tilkomende, ved alteret
May- Helen datteren til Frode var hannes forlover. De ble gift og alt gikk bra så langt. Vi gikk utenfor for å vente på brudeparet skulle komme slik att vi fikk ta bilder. Men ingen kom. Etter 20 min gikk jeg inn for å se hva som skjedde. Glidelåsen i ryggen hadde røket. Ingen klarte å ta ansvar for å hjelpe Janicke. Så jeg spurte om jeg skulle kjøre å kjøpe nål å tråd.

Vi kjørte hjem til dem for å prøve å ordne kjolen.  Jeg fikk kjøre brudebil.


Det gikk ikke så bra. Festet sikretsnåler. Så brukte vi sjalet, til å henge bak på skjolen. Da så ingen att det var noe gale. Bruden skal få alt skryt, for att hun taklet alt så stille og rolig.
Maten var god, flotte taler fra begge sine barn og fam. Noen tårer ble nokk fellt.
Da kl nærmet seg tolv takket vi for oss. Det hadde vært en lang dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar